Undervisningsminister Bertel Haarder
Undervisningsministeriet
Fredriksholms Kanal 21
1220 KØBENHAVN
DANMARK
 

Kjære Bertel Haarder!

Et riktig godt nytt år 1992 ønsker jeg deg, sikkert et spennende og utfordrende år! Men vel også et år der våre respektive departementers nærmeste problemer og bekymringer neppe vil være annet enn bagateller i det store billedet.

Tillat meg allikevel å ta opp noe som kan synes å falle klart innenfor kategorien "liten tue", men som jo kan velte stort lass. Du vil huske at jeg tidligere har kontaktet deg mhp. det samarbeid som er innledet mellom Aalborg universitetssenter (AUC) og Høgskolesenteret i Rogaland (HSR). Sammen har de lagt opp til et doktorgradsprogram innen spesielt petroleumsteknologi. Såvidt jeg skjønner opplegget foregår all undervisning og forskning i Stavanger, mens grad tildeles av AUC. Dette er et samarbeid som sikkert kan ha gode sider ved seg, faglig sett. Men et vesentlig formål fra HSRs side er nok å presse fram den formelle anledning til å avlegge doktorgrader i Stavanger. Dette siste er jeg ikke innstilt på, og har der Stortinget med meg, etter dets behandling av vår seneste stortingsmelding om høyere utdanning sist vår.

Stor var derfor min forbauselse da jeg kunne lese i Stavanger Aftenblad forleden at nå var den første doktorgrad tatt i Stavanger. Og HSRs informasjonsblad fulgte opp med "Første doktordisputas på HSR", som du vil se av vedleggene. Jeg har ikke noen kommentar til doktorarbeidets kvalitet. Det har vært en sakkyndig bedømmelse etter vanlige regler.

Men det vekker unektelig undring når jeg ser at dekanus Finn Kærsdam ved AUC har vært ordstyrer under doktordisputasen i Stavanger. Denne foregikk tilsynelatende under dansk regime på norsk jord. Diplomet vil bli overrakt under en høytidelighet i Aalborg 15. januar, heter det i avisreferatet.

Personlig må jeg oppfatte dette arrangement som en klar provokasjon fra HSRs side mot vår utdanningspolitikk. Doktorgrader skal bare kunne tildeles av universiteter og vitenskapelige høgskoler. HSR skal ikke være eller operere som et universitet, selv om det er deres høyeste ønske. Vi klarer oss med de 4 vi har. Og HSR er ikke noen vitenskapelig høgskole, slik vi har dette definert i vår universitetslov.

Men vi har funnet det naturlig og riktig at det også utenfor universitetene skal være anledning til å utnytte den faglige kompetanse til forskerveiledning - i samarbeid med institusjon som formelt har anledning til doktorgradstildeling. Våre landsmenn i Stavanger har ikke funnet seg i stand til, eller tjent med, i særlig grad å utnytte disse muligheter innenlands. I et hvert fall ville de ikke kunne få en norsk dekanus til å møte opp i Stavanger for å  forestå høytideligheten. Det er ytterst sjeldent å se at bjerget finner seg tjent med å oppsøke Muhammed.

Vi er vel begge glade for at utviklingen i våre respektive land gjerne går etter en evolusjons-, og ikke en revolusjonsmodell. Men hvis mange små skritt rettes inn mot det forjettede mål - og skrittene hver for seg er små nok, så vil vi kunne bli stilt overfor et fait accompli. Derfor er jeg innstilt på å reagere på et tidlig stadium i denne sak.

Jeg vil derfor være deg takknemlig om du vil vurdere om det er en naturlig medvirkning fra dansk side det som vi har sett i Stavanger. Er en fra dansk side kjent med hvorfor våre landsmenn i Stavanger velger slike metoder for sin faglige opprustning som det vi har fått demonstrert her?

Med vennlig hilsen

Gudmund [sign.]

Gudmund Hernes
 

Vedlegg